av
Sigmund Selberg
(Minnetale i Fellesmøtet 5te april 1965)
(Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger Bind 38 1965 Nr 16, 70-73)
Den 6. februar i år gikk vårt medlem Ernst Jacobsthal bort, i en alder av 82 år. Da dødsbudskapet kom, var det mange av oss som følte det som en av våre nærmeste hadde forlatte oss. Jacobsthal hadde en merkelig evne til å knytte dem han kom i berøring med, til seg med vennskapsbånd. Hans venneskare ble også som en stor familie, hvor de enkelte medlemmer ikke behovde å komme i personlig kontakt, men likevel kjente til hinannen gjennom den sentrale skikkelse - Ernst Jacobsthal. Hans interesser spente over et så stort register, fra vanskelige matematiske problemer til små dagligdagse gleder og bekymringer, at han kunne nå inn i alles sinn. Ja så menneskelig enkel og naturlig var han, at man måtte bli glad i ham.Professor Ernst Jacobsthal ble født 16. oktober 1882 i Berlin av foreldre Dr. Martin Jacobsthal og Ida, f. Rosenstern. Hans far og også hans farfar var lege. Det er vel grunnen til at professor Jacobsthal alltid var så interessert i den medisinske forskning. Likevel valgte han ikke denne vei selv.
I 1906 tok Jacobsthal embetseksamen og doktorgrad ved Berlin Universitet. Hans lærere i hovedfaget matematikk, var de kjente matematikere Frobenius og Herman Amandus Schwarz. Doktoravhandlingen hadde tittelen Anwendungen einer Formel aus der Theorie der quadratischen Reste. Det er et arbeide som nå er klassisk, og som finnes omtalt i de fleste større lærebøker i tallteori.
I avhandlingen gir han bl. a. et meget vakkert bevis for at ethvert primtall p av aformen 4n + 1 kan skrives som en sum av to kvadrattall. Han viste også at det er mulig å angi en løsning p = x2 + y2 hvor x og y lar seg uttrykke ved enkle summer over Legendre symboler.
I 1909 ble Jacobsthal Studienrat ved Kaiser Wilhelms realgymnasium i Berlin. Ved siden av dette var han assistent hos professor E. Lampe ved den Tekniske Högskole i Berlin, og ble i 1913 privatdosent samme sted.
I 1918 fikk han professortittel, og i 1922 ble han ausserordentlicher Professor ved den Tekniske Högskole in Berlin. For oss fortoner det seg merkelig at han samtidig med å være professor også var Studienrat med permisjon. Da Jacobsthal ble knyttet til den Tekniske Högskole, så var det imidlertid ikke for å lære vordende ingeniører matematikk. I Tyskland, som i mange andre land etter første verdenskrig, var det skort på lærere i den høgre skolen. For å utdanne flere matematikklærere ble det gitt adgang til realfagstudium ved en del tekniske høgskoler og deriblant den i Berlin. Jacobsthals tilknytning til Högskolen var altså at han primært skulle forelese matematikk for vordende lærere i den høgre skole.
I 1918 ble Jacobsthal gift med Anne-Marie f. Coste. Med dette ekteskap begynte et langt rikt samliv hvor hun hjalp ham i hans arbeid ved å legge alt så vel til rette for ham som mulig, slik at han kunne konsentrere seg uforstyrret om sin forskning. Hun maskinskrev også de fleste av hans manuskripter.
Da Hitler kom til makten i Tyskland, ble kimen lagt til det skjebnespill som senere førte Jacobsthal til Norge. Av fødsel tilhørte han en befolkningsgruppe som var uønsket i det tredje rike. Allerede den 29. mars 1934 fikk Jacobsthal fra det prøysiske ministerium for vitenskap et brev med følgende ordlyd:
Auf Grund von § 6 des Gesetzes zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums vom 7. April 1933 entziehe ich Ihnen hiermit Wirkung vom 1. Oktober 1934 die Lehrbefugnis an der Technischen Hochschule Berlin.Jacobsthal fikk med andre ord avskjed på grått papir fra sin professorstilling. Den eneste virksomhet som enda sto ham åpen, var å vende tilbake til stillingen som Studiendrat ved Kaiser Wilhelms gymnasium. At denne også ville bli tatt fra ham innen kort tid, var imidlertid klart. Jacobsthal, som var vorsker med liv og sjel, og som vel ikke interesserte seg så meget for å undervise på de lavere trinn, så det nå som det eneste fornuftige å søke avskjed fra sin lærerstilling. Det kan ha sin interesse her å ta med avskjedsdokumentet, som har denne ordlyd:
Abschied
Auf Ihren Antrag vom 29. August 1934 werden Sie, Herr Studiendrat Professor Dr. Ernst Jacobsthal unter Gewährung des gesetzlichen Ruhegehalts zum 30. September 1934 in den dauernden Ruhestand versetzt.Für Ihren dem Staate in langjähriger treuer Pflichterfüllung geleisteten Dienste spreche ich Ihnen die Anerkennung und den Dank der Staatsregierung hierdurch aus.
Berlin W 35, den 13. September 1934
Der Oberpräsident der Provinz Brandenburg
Abteilung für höheres Schulwesen
Im Auftrag
Zander.
Våren 1939 var forholdene blitt slik i Tyskland at professor Jacobsthal fant det best å forlate det tredje rike, mens det enda var mulig å gjøre det. Hans eneste bror Paul, som var en kjent arkeolog, hadde allerede forlatt Tyskland og var blitt professor i Oxford. Sommeren 1939 forlot Jacobsthal Berlin for å reise til sin bror i England. Han la veien om Norge, hvor han bl. a. ville besøke sin venn professor Max Dehn, som var vikar for professor Viggo Brun i Trondheim. Under Jacobsthals opphold i Trondheim kom utbruddet av den annen verdenskrig, og en reise til England var ikke lenger så enkel. Jacobsthal ble værende i Trondheim om høsten og fant seg vel til rette i det matematiske miljø her.
Våren 1940 planla Jacobsthal å komme videre på sin reise, men en skadet fot gjorde at han fremdeles oppholdt seg i Trondheim da den 9. april kom. Både for Jacobsthal og for hans frue, som var blitt tilbake i Berlin, kom nok okkupasjonen av Norge som et sjokk. Det beste professor Jacobsthal nå kunne håpe på, var at krigen skulle bli kortvarig of få et utfall som ville gjøre det mulig for ham å reise tilbake til Tyskland.
Vi kan alle forstå at han var i en mildest talt fortvilt stilling med nesten ingen eksistensmidler. Jacobsthal ble i Trondheim helt from til i januar 1943. Da ble også situasjonen i Norge slik at han måtte komme seg bort, om livet skulle kunne reddes. Den tsjekkiske matematiker Pul Kuhn, som var kommet til Trondheim for å arbeide hos professor Brun, var i samme stilling. Om denne vanskelige tid vil jeg få lov å sitere et utdrag fra en nekrolog over Jacobsthal som Viggo Brun skrev i Morgenbladet 17. februar i år.
Til å begynne med møtte de ikke store vanskeligheter fra okkupasjonsmakten, men situasjonen ble i 1942 kritisk. Vi forsøkte å planlegge en flukt over grensen til Sverige, Men hvordan skulle det gå an vintertid? Ingen av dem var jo skiløpere. Men fra professor Tambs Lyche, som i lang tid hadde vært i konsentrasjonsleir på Falstad, fikk vi beskjed: Om de skal krype på maven over grensen må de komme seg unna. Vi fikk så kontakt med en flyktningsorganisasjon Oslo hvor Diderich Lund var en drivende kraft, og efter noen ukers ventetid i Trollheimen, kom de over Oslo til Uppsala.
Da frigjøringen kom, ville Jacobsthal gjerne tilbake til Trondheim - til vennene og det matematiske miljø der. Det lyktes også å få opprettet en personlig stilling for ham ved Norges Tekniske Høgskole. Det bør nevnes at vår nåværende Konge var med å hjelpe frem den saken. Denne gang kom Jacobsthal til Trondheim sammen med sin frue, og de ble begge etter kort tik norske statsborgere.
Både Jacobsthal og fru Jacobsthal var svært gjestfrie av natur. Såsnart de hadde fått etablert sitt eget hjem, ble det et kjært samlingssted for alle deres venner.
Da Freie Universität i West-Berlin ble grunnlagt etter krigen, fikk Jacobsthal meget snart invitasjon til å gjesteforelese i sommerterminen. Det ble til at han tok imot denne innbydelsen. Det nye Tyskland, slik som han lærte det å kjenne i West_Berlin, ble en glede for ham og trengte frykten fra nazitiden bort. Det ble ikke med bare ett besøk i Berlin. I årene som fulgte foreleste han der hver sommer frem til sommeren 1957. Det året ble han syk under oppholdet i Berlin. Hjertet begynte å svikte.
Jacobsthal var en god ambasadør for det nye universitetet i Berlin og skaffet det mange bra kontakter. For sin store innsats for Die Freie Universität ble han hedret på sin 70-årsdag ved å bli universitetets første æresborger.
På grunn av sviktende helbred var Jacobsthal fra høsten 1957 avskåret fra videre forelesningsvirksomhet. Det førte også til at han fant det vanskelig å bo fortsatt i Norge. Vinteren her var lang, og han følte trang til et mildere klima. Høsten 1958 flyttet derfor Jacobsthal og frue til Überlingen ver Bodensjøen. Her ble han boende til sin død.
Professor Jacobsthal var en meget betydelig og allsidig matematiker. Han har skrevet arbeider inne så vidt forskjellige felter som algebra, analyse, funksjonsteori og tallteori. Han var også en meget produktiv forsker og skrev alt i alt over 70 vitenskapelige arbeider. Forskergleden og forskerevnen beholdt han helt til sine siste leveår. Jeg tror jeg med sikkerhet kan si, at han er den matematiker som har publisert flest avhandlinger i vårt selskaps forhandlinger. Tiden i Trondheim ble none særlig rike arbeidsår for ham.
Jacobsthal ble medlem av vårt selskap i 1946 og av der Norske Videnskapsakademi i Oslo fra 1950.
Ved hans død er ikke bare en betydelig vitenskapsmann gått bort, men også en uhyre farverik personlighet, som vil bli savnet av mange.
La oss hedre hans minne ved å reise oss.
Last modified 20th October 2006